Jeg har jo mitt territorie rundt pusongehuset, hele tigerskogen, naboen og hele naboens jorde selvsagt.
Og det holder for meg, da har jeg nok å drive dagene med, masse med musehull å inspisere og to steder med fuglemating og en tigerskog med masse pips og mus. Alle stedene er ikke lenger unna pusongehuset, enn at jeg hører om slavene kommer hjem eller roper på meg. Og jeg på en, to, tre kan løpe hjem.
Og naboen, han har mange bygninger som jeg er på faste daglige runder med museinspeksjoner, her er også ett stort hus som er ofte åpent, men noen ganger er døren igjen, men da har jeg allerde kommet meg på innsiden, og kommer meg ikke ut. Noe som skjer litt ofte.
Denne dagen hadde jeg vært på museinspeksjon ganske tidlig på morgen og blitt innestengt, så jeg tok grundige musesjekk flere ganger, for hadde ikke så mye annet å finne på, innestengt i det store huset. Vet jo at når mor kommer hjem så skjønner hun hvor jeg er, når jeg ikke venter på henne hjemme.
Men det var lang tid å vente, så jeg prøvde å meg en liten pusongeblund, men fikk ikke sove særlig, lå bare å lyttet på alle lydene utenfor. Kunne jo hende mor kom hjem tidligere i dag om jeg hadde litt flaks. Men det skjedde selvsagt ikke.
Men etter lang lang ventetid hørte jeg bilen, og mjauet så høyt det bare var mulig. Men jeg hørte bildedøren slamret igjen og husdøren det samme. Hun måtte skjønne snart at jeg har vært uheldig igjen å bli innestengt, når hun ikke finner meg hjemme.
Joda, det gikk det ikke lange stunden før jeg hørte navnet mitt oppi veien, nå kunne jeg rope tilbake, og mjauuet så høye tigerbrøl jeg bare kunne. Og hun hørte meg, endelig skulle jeg få slippe ut.
Jeg var over meg av lykke når jeg slapp ut, som jeg alltid er. Og gjør alt hva jeg kan, slik at mor skal forstå hvor takknemlig jeg er. Og hun er jo like fornøyd hver gang jeg kommer ut like hel og hun slipper å klatre opp under taket å hente meg, og kalle meg for apekatt.
Men hun hadde noe hun måtte fortelle meg, hva som var hendt hjemme, mens jeg hadde vært innestengt borte.
Og det var en kattastrofe bokstavelig talt.
Når vi kom hjem kjente jeg lukten og ante uråd og viste fort hvem som hadde vært her.
Svartpusen hadde vært inne i gangen min å sendt i vei en dusjstråle så høyt oppå veggen at jeg måtte stå bakpotene for å nå helt opp, og det luktet ille, det sved like mye i pusongenesen min, som i stoltheten min. Han hadde vært inne i mitt pusongehus å lagt igjen sitt illeluktende visittkort.
Snakk om pøbelpus.
Å tenkt om det hadde vært Nabokatten som er så svær, da hadde det nok helt sikkert vært oversvømmelse i hele gangen og skoene til slavene har flyt rundt som små båter.
Jeg skjønner ikke hvorfor han gjør slik, han gjøre det samme rundt ute, opp over trær, busker, og bilene, men inne i gangen når jeg var bortestengt, den var litt i drøyeste laget. Kan jo ikke tro at han var så dotreng med overfylt blære at den liksom bare hadde eksplodert oppover min vegg. Hvorfor kan han ikke bare plassere den korthårete svarte stompen sin i et snøfylt blomsterbed slik som vi litt siviliserte puser gjør?
Dem andre sier det er fordi han har nøttene sine i behold. Og det har ikke jeg, det vil si , jeg har vist hatt det en gang, men kan ikke huske at dem forsvant, men bort er dem iallefall. Og jeg vet mor bruker å spise en slik skål med nøtter, har snuste oppi den og trillet litt på dem med poten, men kan ikke si jeg kjente igjen min duft. Mor har altså noen merkelige matvaner.
Jeg traff han Svartpus for ikke mange ukene siden langs veien, og han har det alltid travelt. Alltid på farten, og nesten ikke tid til å stoppe opp å snuse på meg en gang. Han er faktisk den eneste katten jeg liker å være sammen med, han er liksom litt mystisk, en tøffing og litt ensom tror jeg nok.
Litt uklart, men han løper så fort han ser slavene mine, men på lang avstand ser dem at jeg går nedover veien med Svartpus.
Hjemme i huset sitt, er han nesten aldri. Han fortalte en gang at slavene hans er nesten aldri hjemme, og ikke har han egen dør, så når han er hjemme er det ingen som slipper han inn. Og kommer han seg inn, så blir han hver kveld blir han kastet ut av huset.
Og han har store områder og lange veier han farter på og det kan gå ukesvis mellom hver gang jeg ser han, ennå vi ikke bor så langt fra hverandre. Men han bor jo ikke så mye der han egentlig burde bo, han bor jo litt over alt i grunn. Traff han engang mens jeg satt i bilen langt langt unna både tigerskogen og huset mitt. Tenkte han kunne sitte på, men han løp i full fart inn i en skog når vi nærmet oss med bilen, vet ikke helt om det var bilen eller mor han var mest redd.
Han har fortalt at han er på tur rundt om overalt, for å finne seg mat og en plass å sove. (Har spurt om han vil sove hos meg, men tror han er redd for de nøttene sine altså, han løper så snart han ser slavene mine).
Så leter han etter andre katter. Og det er helt uforståelig, at han vil være sammen med andre katter! Andre katter kunne jeg ikke tenkt meg å være sammen med altså.
Noen ganger når jeg har truffet han, er han full av sår og har skikkelig vondt, fordi han har møtter andre hankatter og selv om dem er mye yngre enn Svartpus, så skal dem yppe seg. Han forteller at han vinner storsett alltid, men nå begynner han å bli lei av all slåssingen, år etter år han livet hans vært slik.
Han har tilogmed vært i slåsskamp med rev. Det hadde jeg aldri tort.
Det er skikkelig skummelt å høre når han forteller om alle slåsskampene sine, noen ganger er han så sliten etter alt han må oppleve, at han legger seg ofte ned ved siden av meg mens han forteller historiene sine, for å hvile litt. Da synes jeg egentlig mest synd på han for han ser skikkelig trøtt ut. Han er bare noen år eldre enn meg men ser ut som en gammel kattepus.
Og han stoler ikke på mennesker, fordi mitt hus er nok ikke det eneste han har vært å prøvd seg på, så det er mange som jager han i vei, når dem ser han.
Og uansett så rart jeg synes det er, at de der nøttene som sitter bakerst på Svartpus, skal virker på hode som sitter fremst på Svartpus, og gjør at han er sååå rastløs og driver han ut i masse ubehagelige opplevelser og slitsomt liv. Jeg ønsker virkelig han ikke hadde hatt noen nøtter, da hadde han kanskje hatt litt bedre tid når jeg traff han, og ikke vært så sliten hver eneste gang.
Tenk om slavene hans kunne ha fjernet nøttene hans for lenge siden, kanskje han kunne ha holdt seg unna alle problemer med katter og andre sine hus og områder.
Tenk om familien kunne vært litt snillere med han å latt han få hvile og spise nok i sitt eget hus.
Tenk om han kunne fått vært noen sin kosepus, for det vet jeg at innerst inne er han egentlig en veldig hyggelig fyr. Så selv om han har vært litt ufin i dag, så er jeg mest pusongeirritert på de slavene hans som kunne ha tatt bedre vare på han når dem hentet han som liten pusonge, han kunne jo ikke velge sitt hjem, de valgt han. Nå er han bare en ensom pus alltid på loffen.
Jeg er helt helt sikkert på at han hadde hatt en mye bedre liv uten de nøttene, for jeg er nøttefri og trives aldeles supert uten.
Jeg tar titt og ofte bilder av stompen for å være på den sikre siden, slik at jeg vet at ikke nøttene har vokser ut igjen. Jeg har ikke lyst å ha et slikt strevsomt og ubehagelig nøttetilværelse som Svartpus har.
Kveldshilsen fra Jesperpus med nyvasket hus!
