Tidlig en morgen, for en liten stund tilbake,
dro vi på morgentur på min 4. topptur, Rokoberget i Løten kommune
Rokoberget er en liten høyde som ligger langt utenfor mitt pusongerike. Dette var en helt ny plass å gå tur på for pusongepotene mine.
En grei kartbeskrivelse finner du her; Rokoberget
Siden jeg ikke liker biler, så kjørte sjaføren til skogsbilveien og parkerte. Derfra kunne jeg bare gå på fine skogsstier hele veien til toppen.
Mjau og mjau altså, tror det faktisk var nesten bare oppoverbakker hele veien, og selv om jeg var tidlig på labben i dag, så ble det varmt i pelsfrakken. Så det ble noen pusongestopp oppover, for å drikke og hvile litt.
Det var godt og kjøling å komme seg inn på stien som gikk inne i skogen, alle de store trærne skygge behagelig for den varme sola. Denne skogen hadde jammen mye spennende å by på, for dette var første gang vi har sett så mange andre dyr på farten på toppturene våre. Og nå gikk dem jo ikke samme retning som jeg gikk, så tror ikke dem var på noen topptur. Tenk om jeg kom opp til topps også har det sitte mus der og stemplet seg inn før meg, tørr ikke tenke tanken en gang for en nedtur, en mus før meg!
Ekornen var hele tiden på topptur, øverst oppe i de store trærne, det fristet litt å ta en klatretur, men fikk nok ikke lov. Regner med det hadde blitt en redningsaksjon igjen.
Men det var mus i gresset men dem løp heldigvis en annen retning. Og så mange ekorn som var på farten, det var jo vanskelig å konsentrer seg, og flere ganger havnet jeg utenfor stien, for jeg gikk å kikket opp i tretoppene. Og noen trær hadde hauger med masse konglesmuler som ekornet hadde tømt ut av huset sitt. Og dem hadde kongler strødd over alt. Måtte nesten gå sikksakk mellom konglene på stien.
Og pips var det overalt, i nesten hvert ett tre, stor og små pips som laget en masse lyder. Men det var en pips som laget ekstra masse lyd. Ja jeg måtte stoppe opp på stien, for ikke bare laget den lyder, men her luktet det også en kjenning som er ganske så skummel. Både ørene og nesen min luktet og hørte at dette var ikke en noen gode lyder eller lukt. Men det var liksom bortenfor en sving på stien og bak noen store trær så jeg fikk ikke sett noe av det som skjedde. Men listet meg skritt for skritt sakte fremover, og bustet ut pusongepelsen min så jeg så litt stor og skummel ut, bare sånn for sikkerhets skyld.
Og der rett rund svingen bak trærne, var det en rev som hadde fakket en pips. Men med det samme han oppdaget meg tok han pipsen i munnen og løp i full firsprang under noen trær og bort i skogen. Og det var jeg glad for, for reven er jeg ikke noe glad i, den er skikkelig skummel. så jeg sto helt pusestille og pusongepelsen min strittet alle retninger. Foresikkerhetskyld sto jeg bak bena til Mor også.
Men heldigvis forsvant han, og jeg forsatte det lille stykket oppover stien, som var igjen til toppen og utsikten jeg var lovet i dag.
Klatret jeg over muren og puselig var posten var i sikte. Endelig var toppen der, med all den flotte utsikten.
Her kunne jeg sitte lenge å kikke langt langt avgårde.
Tror faktisk jeg kunne se helt hjem til pusongeriket, iallefall nesten.
Ut på tur!
Hilsen Jesperpus
