Ett syltynnt minutt før tiden, da er alt som normalt – også denne gangen.
Noen lærer aldri, og jeg gidder ikke nevne navn!
Dessuten, det er helt sikkert for sent å lærer henne noe som helst nytt, sikkert lettere å lære en gammel hund å sitte….
Mor tok en katt under hver arm, slengte bildøra igjen med ett solid rævsleng, 5 lange skritt og sparka opp døra inn til veterinæren med høyrefoten.
I det samme slengte croscsen seg av ullsokken på høyrefoten og mor hinket elegant (det tvang ho meg til å skrive!!!) borti gresset og trødde den på seg igjen.
Så gjorde familien klin kaos entré.
Det er vel ikke uten grunn vi alltid får første time hver eneste gang?
Ja jeg lurer ikke en gang…
Veterinæren så kanskje litt trøtt ut i auan, men nå ble de oppspilte og lys våkne.
Jeg har jo satt mareritt i mange en sprøytesetter, med kjappe klor, poteklask og høylytte fres.
Om de har hatt nattevåk med svettetokter i redsel og vært lite snakkesalig et par dager i forveien, vet jeg ikke.
Og egentlig bryr det meg lite, det styrker bare respekten uansett. Noen form for pelsroting er ikke aktuelt.
Men mor måtte iallefall forklare og beklage at vi møtte til timen vår med nylig påfylt og rimelig full mage……. – nok en gang.
Kasper har nå skjønt hva T-dagen er, og var allerede begynt å sjelve i pelsbuksene.
T for TANN-DAGEN!
Men, jeg har nå innsett at det er ingen vei utenom, når det er fastsatt tid for tannbehandling.
Jeg får sjekket tennene hvert år og det fjernes tannstein annet hvert år.
Litt usikker på hvorfor jeg får så mye stein på tennene?
Jeg går da virkelig ikke å soper tanngarden i grusen liksom, har ikke med vilje i alle fall, fortært en eneste stein.
Det må i tilfelle ha vært småstein som har havnet i musepelsen under en knapp unnasving?
En kjapp liten helsesjekk, som konkluderte med at formen var på topp, så kom sprøyta, og da gikk det som det måtte gå, denne dagen også.
Ett minutt eller 3 etterpå, så kjenner man at magen begynner å vrenge seg. Normalt ville jeg jo kanskje prøvd å unngå å spy, eller løpt til nærmeste gulvteppe og bare gulpet opp siste timers delikatesser.
Men nå forholder jeg meg helt rolig.
Benytter heller anledningen, tar i med skikkelig magetak, et skikkelig spennatak med mellomgolvet, og med jamn rytme og mageøvlser som en erfaren magedanser.
For sympatiens skyld, spratt det etter hvert ut en tåre eller 5 i hver øyekrok, før magen vrengte seg og opp kom frokosten vi hadde tjuv-spist.
Men bedøvelsen gjorde at muskler som burde ha hjulpet til, slappet helt av.
Og det gjaldt også musklen helt bakerst også – fiseringen.
Så i det samme som det kom ut foran, kom det akkurat samme mengde ut bak.
Så om det ikke luktet ille nok med spy foran, så kan jeg bare bekrefte at det bak satte krydder på tilværelsen…
Kasper krøp helt bakerst i buret sitt.
Om det var i redsel eller åndenød, er ikke lett å si.
Men jeg hadde iallefall fått tømt meg, i fra alle kroppsåpninger, foruten ørene.
Vet ikke hvor mange sprøyter jeg egentlig får i løpet av slike dyrlegerunder. Men det kjennes ut som det er ganske mange, hadde det ikke vært for all pelsen så hadde jeg sikkert sett ut som en sil.
Og det er nok derfor vi ikke får gå ut etter på.
Regner det, kommer vi nok til å ta inn en masse vann, som en utrutna gammel trebåt gående å vasse rundt i Tigerskogen.
Før tannPUSs:
NyPUSset og syskarpe, klar til bruk
Heldigvis husker jeg ikke noe av denne hendelsen, men sovnet på bordet og våkner under ett pledd i buret.
Alle tennene var hele og fine, og tannpussen gikk nesten fortere enn seansen med tømming av fordøyelsesystemet mitt i forkant.
Så er det Kasper sin tur…..
Mjau fra Jesper og Kasper
Besøk gjerne netshoppen vår er: http://www.jesperpus.shop
HAHAHA! Unnskyld at jeg ler, Jesper, men du er så god til å beskrive at det føles som å være til stede. Med odører og det hele. Godt at tannebissene var i tipp topp stand!