Tenk jeg skulle få være med å hente sauer, slike hvite dyr som jeg i grunn ikke liker. Det vil si jeg liker ikke at dem kommer for nære meg, etter et lite uhell en sommer, da jeg ble stanget av en litt irritert sau.
Det satte skrekken i meg.
Men i vinter….nei det kan jeg ikke potere ned her, for det får du lese i boken som snart kommer.
Men i grunn så er sauene og kuene i fjellet fantastisk flinke til å lage milevis med pusongestier over alt, så jeg kan tasse rundt i fjellet på smale, svingete flotte stier gjennom blåbærlyng og kratt. Over alt.
Men nå er dem ferdig med sommerens veiarbeid i fjellet og skal hjem til bonden sin og huset sitt.
Disse sauene har vært flittige i jobben sin og har spredd seg over alt i fjellet. Tror dem tar sommer jobben på alvor og gjør sitt aller beste for å holde skogen og fjellet pent og pyntet. Iallefall har jeg tasset kilometervis gjennom skog og lyng, ikke så mye som en ulldott var å oppdrive. Annet en sau som har vært litt uheldig.
Men sauesanking er like spennende selv om det ikke er en sau i sikte, får jo trimmet pusongepotene og ho som henger i andre enden av båndet. Så blir det tid til musejakt og pipstitting og snuser etter sauer, i lyng, bak tuer og steiner og noen velfortjente pauser innimellom.
Plutselig hører jeg bjeller og sauer som løper i mot meg langt bort på en slette. Disse har det skikkelig travelt med å komme hjem, eller kanskje det er brødet bonden har med seg som frister. Iallefall løper dem bare rett forbi meg, kikker ikke en gang på meg her jeg sitter, klar for å løpe i grøften, tilfelle dem ombestemmer seg og kommer i min retning. Men dem løper rett ned til bonden, heldigvis. Tror både sauene og bonden er like glade for å se hverandre, for dem snakker og får masse brød og kos.
Men det er flere sauer som har gjemt seg i fjellet, så jeg må prøve å snuse opp noen til og forsetter å gå innover fjellet.
Og vi går langt avgårde, gjennom skog, over stokker og små elver og bekker. Passer på å drikke litt i samme slengen, fersk fjellvann. Og det smaker nesten bedre enn sølepytter, faktisk.
Men avogtil glemmer jeg meg litt av, og havnet helt tilfeldig på musejakt isteden for å snuse etter sauer. Det er nemlig forgjort å blir forstyrret av slike bittesmå brune musetasser som piper i tuvene når jeg kommer. Det hadde jammen smaket godt med en velfortjent fjellmus så mye som jeg har tasset i vei på stiene etter sau.
Men musene var nok like vanskelig å få has på som å finne de der sauene. Så det er bare å tasse videre i jakten på sau.
Nå har vi nemlig vært lenge i fjellet, og bonden venter nok utålmodig på at jeg snart skal dukke opp med noen sauer.
Så etter mange timer og tusenvis av poteskritt dukket det opp en liten gjeng sauer rett foran meg på stien. Og dem bare sto der å kikket på meg. Så da ble jeg litt usikker på hvordan jeg skulle få dem til å løpe ned til bonden. Så jeg sendte mor i vei, og det var mer en nok til at sauene la på sprang, heldigvis rett vei. Så da kunne jeg tasse etter dem.
og du kan tro dem løp i vei, kanskje dem aldri har møtt en pus i fjellet før?
Dem løp over elv og over åser, fortere en mine tigerpoter klarte å løpe, men heldigvis kom bonden i møte med oss. Men sauene bare brekte til bonden, mens dem løp forbi og ned til de andre sauene, heldigvis.
Sauene er nok mye bedre kjent på stiene sine, og løper både snarveier og omveier før dem velger rett sti, og dem løper skikkelig fort om dem vil. Så langt gidder altså ikke jeg å løpe, heller ikke like fort. Skulle nesten trø det er slike racersauer med hjemlengsel.
Tror dem ble glade for å treffe hele saueflokken sin igjen, bonden er iallefall fornøyd. Og jeg er strålende fornøyd, ingen mer løping etter sau og alle sauene er samlet.
Og nå kan jeg til og med være sammen med sauene inne i gjerdet uten å være skikkelig pusongeredd.
Nå skal sauene hjem til huset sitt. Til neste år kommer dem tilbake for å holde skogen og fjell ryddig og velstelt, for ikke ikke snakk og alt veiarbeidet med alle pusongestiene i heile fjellet som jeg kan finne frem i lyng og kratt.
Godt jobbet i år sauer, velfortjent hvile.
Takk for opplevelsen og ikke minst trimmen og for at jeg får lov til å lære at sauer er ganske ålreite dyr som jeg ikke trenger å være så redd for.
Og gjeterhunden som spiste opp all kattegodisen min, du kommer til å mjaue i søvne.
Mjau fra Jesperpus
