På selveste frigjøringsdagen!

Ja nettopp på frigjøringsdagen, selv da er det ikke fred å få her hos oss.

Vi startet nemlig dagen med en veldig lokal frigjøringskamp.
Ja, egentlig var Kasper som gjorde det.

Jeg løp fornuftig inn, og betraktet heller kampen på trygg grunn og avstand, musestille.
Ikke så mye som ett kamp-rop bidro jeg med.
Sånn at i tilfelle rettoppgjør, kunne jeg være upartisk og gi Kasper medhold uten forbehold.

Det er jo noe dritt når ukastrerte katter, eller rettere sagt, at EIERE til ukastrerte katter, ikke skjønner at disse tar seg til rette på andres eiendom og på vårt og bare vårt territorium.

Men nå tror jeg vårt territoriet snart er frigjort for alle katter, og jeg gjentar, med ansvarslause EIERE som IKKE har fått kastrert sine katter, som dermed prøver å ta seg til rette her.

Ja om det ikke kommer enda flere nyfikne omstreifere senere, som ikke har lest denne bloggen og blitt advart, eller fått med seg våre regler for vår Tigerskog med omegn, på en annen måte.

Det ble iallefall en heidundrende sammenstøt!
Høylytte fres og hvin, poteklask med tigerklør i hytt og med gevær og i alle retninger, og derav viltflyvende oransje og svarte pelsdotter som virvlet rundt som en propell.

Kasper klarte tilslutt å få inn en realt knyttpote på inn på kastererings-kandidaten.
Og med et skikkelig F-16 trøkk på inntrengeren i nærheten av mat-inntaket, fløy han i en bue og halen gikk rundt som propell, og landet på ryggen, ferdig-tenkt og absolutt klar til å inngå fredssamtaler.
Eller rettere mjauet, tryglet, om å slippe å se Tigerskogen fra oven flere ganger.

Tja, jeg vet ikke hel sikkert om det var slik det skjedde, men regner med det da.

I alle fall var det Kasper som mjauet stolt der han kom hjem, litt avkledd, uten halsbånd, GPS, sveisen på halaisen, noen dotter i mangel her og der og litt hakk her og der.

Kunne nesten trodd han hadde vært på en god gammeldags heidundrende musefest i bygda.

Men pytt og pytt, Fenrik Kaspersen blåste bort rusk i antrekket, ristet pelsen på plass der det var mulig, og tuslet ut i Tigerskogen på ny jakt.

Med haleføringa på full topp og veldig mye høy i hatten hadde han også.

Etter noen timer kom han tilbake og gikk å la seg.

Men så sto han opp etter en liten stund, og med klagende mjau over 1 pote i ulage.

Mor la han opp på undersøkelsebordet, altså kjøkkenbordet.
Den ene poten var blitt dobbel så stor i skostørrelse, i tillegg til varm og vond.

Kasper ble sjekket fra toppen til tåspiss, noen rifter etter balladen var det på hode, nakke og rygg, men det var kun de potene som laget skikkelig ugreie.

Nå fikk vi jammen godt bruk for førstehjelpspakken vår, frisørsaksen ble hentet frem, poten ble finklippet, vasket og sjekket grundig med ulike ting fra pakken.

Litt merkelig å se han ligger der som liten ynkelig pus-lete babypus, han som nettopp har ryddet territoriet vårt for ukastrerte gangstere.

Infeksjon i poten var ett faktum i 2 små rift.
Og bare for å melde til den rækmonsen:
De var små, så små at selv en mus kunne ha laget de.
Han må bare ikke få tro at han har noen grunn til å godte seg.

Men, dermed bar det rett ut i kattomobilen, rett til fastlegen som tok i mot en ynkelig liten pelspasient for akuttsjekk.

En kjapp sjekk blei det, og dyrlegen sa seg imponert over at helten fra Tigerskogen i det hele tatt klarte å gå, med de 2 musesmå sårene.
For i følge Kasper selv, var nesten hele foten på tur å falle av.

Men vi dro hjem med en eske med piller, litt smertestillende og en regning som var betydelig større enn sårene. Den var nok større en det ville ha kostet å kastrere den der ukastrerte krangelmonsen.
Ja, for ikke å glemme, sykemelding ut uka.
Det har forøvrig jeg bestemt, man må jo ha litt medlidenhet og forståelse med sine elever.

I tillegg til det som er i førsthjelpspakken, trenger Kasper tabeletter, smertestillende, og litt sårsalve.

Medisinering 2 ganger om dagen, og om kvelden er det potevask, litt salve og bandasje.
Det siste mest for at salven får virke litt, uten at han tråkker den av rundt i huset, eller slikker den bort.

Mens jeg sitter fast montert som overlege ved siden av og nyter synet.

Neste morgen gikk det som det måtte, noen lærer aldri.

Man blir nemlig løs i magen av slike medisiner, og når man da løper ut med ufriserte og lange pelsbukser, gikk det som det måtte gå, det meste rett i buksa.

Og en utdrita Kasper kom bedrøvelig i retur gjennom katteluka, betutta over hendelsen og en litt eksplosiv mage.

Rett i frisørstolen for klipping, rengjøring og fisering-frisering, før han klarte å ta seg av litt vask selv. Så ble katteluka vasket grundig så jeg skulle klare å komme meg ut…

Husk: Medisinering trenger ofte velstelte kortbukser.

Såret er iallefall grodd fint.
Å få sjekk hos dyrlegen med en gang er lurt, han blei straks mye bedre, og allerede neste dag gikk han på alle 4 potene.

Så det er ikke lurt å vente for lenge, for å se ting an.
Infeksjon er vondt og ubehagelig, jo fortere man får riktige medisiner og god pleie, blir man fortere frisk.

Her er en liten videosnutt, fra medisinering, før vi dro til dyrlegen.
Med lyd hører du han faktisk kan si AU… når mor tar han på poten.

Mjau……AU
fra
Jesperpus

Førstehjelpspakken finner du her: FØRSTEHJELPSPAKKEN   
– God plass til å legge inn eget utstyr/medisiner.
«reklame»

3 kommentarer på “På selveste frigjøringsdagen!”

  1. Kirsten Sønsteby

    Stakkars Kasper
    Hva kan du og Mor gjøre med det andre monsteret da?
    Var det nabokatta dette da? Du har jo ikke fått slippe unna den du heller!
    Du må love meg å kose Kasper masse fra meg.
    Godt at dere tok ham til dyrlegen.
    Han er flink å ta medisinen sin den godgutten.
    Du må hilse og kose hsm masse fra meg Jespepus! Du er så flink å hjelpe lillbror!!

  2. Nina

    Det er skikkelig dårlig gjort av meg å hikste av latter av en så dramatisk historie, så det beklager jeg.
    Det hele er så levende beskrevet at det er en fryd.
    Men masse god bedring til Kasper!

  3. Tor Arne Tangen

    Stakkars lillebror! Det var nok lurt av deg og opptre som rettsvitne. Dommen burde bli streng, til EIERNE av Mons Basketak 🙂 Mor vet råd, Dere er heldige puser med formidabel omsorg. Puseklemmer fra Frida og Pelle

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR