Kampen om å overleve

Alle kolonikattene er hjemløse, forvillede tamme katter. Noen er født ute av tamme katter og har aldri hatt kontakt med mennesker.
Andre er tamme katter som er kommet på avveie eller forlatt/dumpet. Sistnevnte er de som ofte sliter mest.
Felles for alle er at de gjerne er ukastrerte, ikke ID-merket og må klare seg så godt som mulig på egen pote..

Livet som kolonikatt er hardt, det er en evig kamp om å finne mat, drikke, ly for kulde og nedbør, det å dekke helt grunndekkende livsbehov.

Kattene er alltid på vakt for farer og andre rovdyr er truende.

Hokatter blir en evig fødemaskin. De får løpetid i 4-6 måneders alder, 2-3 kull årlig er helt vanlig. Men ofte er det ikke mer enn 1-3 unger i kullet, og av det er ofte 1 av 3 som overlever første leveåret!

Vinteren er en prøvelse, kulde og frostskader tar mange liv.

Hankatter slåss for å hevde seg i hiarkiet og muligheter for å videreføre sine gener.
Virile katter bidrar til stor smittespredning av en rekke sykdommer.


De kattene som er høyst på rangen har tilgang til de beste spiseplassene, de tryggeste soveplassene. Jo lavere på rangen kattene er, jo dårligere tilgang til ressurser i kolonien har de og har større dødelighet. Kolonikattene har ofte veldig kort levetid, gjerne bare 2-3 år.
Da er de slitne, de ser gjerne mye eldre ut, preget av ett hardt og strevsomt liv.

De flotte bildene av kolonikattungene vi delte for noen dager siden, så ikke like fin ut når de ble oppdaget. De så ut akkurat som alle andre koloinikatter. Bak all elendigheten skjulte det seg en sKatt.

Alle kattungen som ble innfanget var syke og/eller avmagret. Ingen hadde vært håndtert av mennesker. Alle av underernært av lite og dårlig mat-tilgang, og alle var fulle av orm og lopper

I tillegg hadde flere smertefulle øye betennelser, som gjorde at de var omtrent blind. Flere med diare, hos noen var avføringen vann med gress. Hadde de ikke blitt fanget inn akkurat nå, ville de kommet til å død i løpet av dager eller uker.

Kattungene er små for alderen, 500 til 800 gram, noen skulle ha vært minst dobbel så store. Og redde og enda mer redde ble de når vi utsetter de for innfanging medisinering og temming.

Men bak disse øynene ser vi vilje, en vakker liten sjel som fortjener en ny start, og få oppleve ett ekte katteliv, slik en katt fortjener å ha det.

De har ingen dyrevernslov som beskytter de fra unødvendige lidelser, de var bare heldige som ble oppdaget i tide. Noen få, av mange katter som fortsatt lever ute i kolonier fra Nord til Sør i Norge.

Nå skal disse kattungen igjennom helsesjekk, medisinering, vask og temming. Det får jeg potere mer om senere.

Mjau fra Jesperpus.

3 kommentarer på “Kampen om å overleve”

  1. Elin Grønsveen

    Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til?

    1. Jesperpus-admin

      Beste er å formidle hvor viktig kastrering og idmerking er i katteholdet 🙂

  2. Oddbjørg Fossan

    Dyrevernorganisasjoner trenger flere frivillige. Bli fosterhjem for katt, adopter en katt, opplys folk om hvor viktig det er å kastrere og id-merke. Frivillige i bl.a. Dyrebeskyttelsen jobber nesten livet av seg for å hjelpe så mange som mulig av de hjemløse kattene over hele landet. Ofte er det mangel på fosterhjem som setter en stopper på hvor mange som kan hjelpes.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR