Nå er Bobby og søskene hans blitt gammelt nok til å komme til nye hjem,
så jeg skal potere ned litt hvordan det har gått med dem så langt.
Første historien kan du lese her.
Omtrent samtidig som dere leste forrige blogginnlegg, så ble det funnet enda en liten forlat kattunge, denne gangen i Våler. Ingen andre katter var å finne i nærheten, så denne lille tassen var kanskje forlatt alene i en stor skumle verden full av farer. Men heldigvis så tok Dyrebeskytteslsen avd Hedmark seg av han, en liten pusetass på bare 6 uker, ensom og livredd.
Han fikk navnet Zlatan og fikk komme i samme fostehjem som Lille Bobby og familien sin. Her ble han heldigvis tatt godt i mot av matmor, først ble han ble «gnidd» inn med luktene til Bobby sin familie, slik at han skulle lukte så likt som mulig kattefamilien, i ett håp at pusemammaen til Bobby ville ta imot den lille kattungen, som så sårt trengte både en mamma og søsken å vokse opp sammen med.
Så det var utrolig spennende når lille Zlatan ble båret inn på rommet til den lille kattefamilien.
Mammaen til Bobby hadde jo vist seg som en klok kattemamma før, ordnet seg selv og sine kattunger ett bedre liv og hjem. Og nå sto lille Zlatan på gulvet foran dem, usikkert og redd i ett fremmende hus og med fremmende katt foran seg.
Men kattemammaen hadde en plass i det omsorgsfulle hjertet sitt og tok i mot Zlatan med den størst selvfølge. Hun tok han med seg til sin lille pelsfamilie som sov i kurven sin. Dermed var de 3. søsken blitt til 4.
Alle søsknene hilste etterhvert som dem våknet, med hyggelig snusing på Zlatan, og tok han med på en liten omvisning i rommet, og litt lek selvsagt, dem måtte jo bli kjent med denne nye lille fyren, som luktet det samme som dem.
Zlatan var litt forsiktig og beskjeden i starten, men etterhvert som kattungene ble kjent var dem høyt og lavt i rommet. Dem lekte sammen som kattunger flest, en lykkelig gjeng på 4 små røverkatter som ruller rundt på gulvet og i neste øyeblikk satt oppe på en hylle. Dag og natt.
Kattemammen fulgte alltid med på ablegøyene til ungene sine. Når kattungene ble sliten tok hun dem inn i kurven sin, stelte og koste med alle 4, som alle malte høyt i kor og koste seg stort
Bobby og Leona ble etterhvert veldig trygge og tillitsfulle på mennesker, Jesse var fortsatt litt skeptisk, men det går fremover med han. Etterhvert har han latt seg kose og stryke av fostermammaen, ja tilogmed koser han seg i armkroken en gang i blant når han har tid.
Men derimot Zlatan er fortsatt livredd og gjemmer seg hver gang det kommer mennesker i rommet.
Etterhvert fikk kattefamilien lov å komme inn i stuen, Her fikk dem også treffe de andre dyrene i huset, og kanskje disse kunne være med på å vise at menneskene ikke er så farlige. For her var det katter, kaniner og hunder.
Bobby og Leona hadde ikke noe problem å være i huset rom med mer lyder og aktiviteter, og Jesse ble roligere med mer liv og dyr rundt seg. Mens Zlatan fortsatte å være like redd, han var så redd at han måtte bo i ett stort hybelbur, da har han litt bergrenset plass som allikevel føles trygt for han. Da ble det også lettere for menneskene i huset å bruke tid med Zlatan.
Egentlig skulle kattemammaen og søskene hans være litt sammen med han i buret så han fikk sosial kontakt med familien sin.
Men her kom Otix, en fosterpus som kom inn i sist vinter, som en forlat og redd pusefrøken. Hun fikk nemlig bo i dette hybelburet som Zlatan nå hadde fått.
Hun ble så fornøyd over å se sin tidligere hybelbur dukke opp på stuegulvet og flyttet sporeks inn til Zlatan og ville ikke ut av buret,uansett så mye menneskene lokket med godbiter og flyttet på henne. Dermed fikk Zlatan en ny fostertante, selv om hun ikke hadde melk, så lot hun ha sutte på spennene sine, for kosen sin skyld. Han spiste nok av mat av skålene sine og var blitt god og rund. Det så ut til at Zlatan synes det var helt supert med en fostertante i tillegg, og Otix, pelstanten satte pris på kattungen sitt selskap, dem lå som en stor pelsball i sengen sin og purret og vasket hverandre.
Og nå som de andre i katte familien snart var klare for adopsjon, så var det midt i blinken at Zlatan og Otix ordnet hverandres selskap, da var det mulig å adoptere kattefamilien uten at Zlatan skulle bli alene.
Bobby, Leona og Jesse er blitt store og utforskende kattunger og trives godt med å dra på utforsker tur i huset. Bobby er en skikkelig rampepus, er høyt og lavt og hjelper gjerne til med det meste. Leona er litt mer stille og rolig av seg, men liker godt å henge oppe i gardinene og sjekke stoffkvaliteten. Jesse er en dyktig bordrydder og skyver bokser og ting, pent av bordet og ned på gulvet med den lille labben sin, mens han i etterkant titter utenfor bordkanten og ser hvor fint alt er strødd omkring på gulvet.
Bobby, Leona og Jesse har også vært en tur hos veterinæren, og disse tre kattungene som for noen uker siden var mer eller mindre redd mennesker, satt alle på veterinærbordet som tre små tøffe musketerer. Uten noen som helst minè fikk veterinæren undersøke alle tre, sette sprøyte og chip. Dem bare satt der med store nyskjerrige øyner og lurte på hvor dem var havnet. Matmor fikk skryt for å ha fått dem så tillitsfulle og alle tre kattungene fikk hver sine velsmakende fortjente godbiter som dem takket ja til. Friske, flotte kattunger fortalte veterinæren.
Nå var de tre søskene klare for nye hjem.
Bobby ble fort reservert bort, og bor nå i ett stort hus sammen med en annen ung katt som er adoptert fra dyrebeskyttelsen. De har blitt bestevenner og leker høyt og lavt og røver gjerne en matbit eller fem.
Leona ble reservert bort og er nettopp reist til sitt hjem, med hyggelig eier så hun får det nok fint i sitt forevig hjem.
Jesse derimot er det ingen som har vist interesse for, ennå så flott en pusekatt han er. Selv om han fortsatt er litt forsiktig med mennesker, så skal han jo som alle kattunger ikke slippes utendørs alene før rundt 1.års alderen, så det er masse vis av tid til å bruke sammen med Jesse til å forme han til en super huspus. Han trenger bare en puseglad eier som vil bruke masse kvalitetstid sammen med han. Og den som har gjort seg fortjent til hans tillit, får nok en hjertevenn for alltid.
Mammapus er klar for adopsjon ,Hun vil bli kastrert, chippet og vaksinert før hun adopteres bort, slik at hun slipper å få flere kattunger.
Orix har ligget lenge ute for adopsjon, hun kan du lese mer om her Hun venter også på at noen skal se for en fin pusefrøken hun er og har rett hjem å tilby henne.
Pusehilsen fra Jesperpus.
