Høstens vakreste eventyr 1

Når det er snø og vinter, er det jo hyggelig å mimre om varmere årstider og spennende opplevelser.
Nå har det seg slik også at Kasper har en uvane, han skravler i søvne, og det kan til tider være såpass tydelig at det kan noteres.
Og noen ganger er det historier fra virkeligheten, slik som her, den gangen Kasper var med på høstens vakreste eventyr, nemlig sanking av ålreite dyr i fjellet.

Episode 1:

Kasper debuterer som gjeter!

Bonden sine dyr har hele sommeren pleid naturen og fjellet, slik at naturen holder seg vakker og fremkommelig.
Når høsten kommer, er jobben gjort, og alle dyrene skal få komme hjem til gården.
Og gjett hvilken pus som var skikkelig spent på dagen.

Kasper var nok ikke klar over at beitedyrene var over hele fjellet, og at det blei gåing hele dagen, kilometervis med trasking på kryss og tvers, og han la avgårde med frisk mot.
Her var det motivasjon til titusen omtrent, men på fjellmus og andre smådyr som holdt viljen i gang, både gjennom myr, skog, over bekker og elver.

Etter en times tråkking både i sikk og sakk og motsatt, var det spørrende mjauing, hvor var de yndige små fjellmusene som var lovet og hvor hadde alle disse beitedyrene gjemt seg?
En lengre pause på skuldra med god utsikt i området, føles aldeles helt riktig, for det er ikke mye man kan klare å observere nede på en sti, sånn i toppen av blåbærlyngen.
Men selv i høyden var det få andre firbeinte å observere.

Heldigvis har slike turer rikelig med pauser, for å se eller lytte etter sauer. Perfekt hvilepauser for små pusepoter.
Er det noe vi puser er flink til nemlig, er det å lytte, selv om Kasper ikke helt viste hva det skulle lyttes etter.
Pips for eksempel, er alltid en fin ting å lytte etter, mente han.

Men heldigvis var det ikke lenge før både han og mor hørte lyder like ved der de satt. Sauene var lette å høre med skranglebjellen sin, når de rørte på seg altså.
De hadde nok hørt både mor og Kasper, der de tittet nysgjerrig frem mellom trærne.

Heldigvis for Kasper, var det en snill sau med 2 lam, som skjønte hva som kom til å skje nå. Den husket nok hva som skjedde sist høst.
Og tok med seg lammene til nærmeste sti og begynte å gå med smålammene på slep, rett mot sætra der alle de andre var.
Kasper måtte hoppe opp på skuldra, for her gikk det unna, og sauene måtte ikke komme ut av syne, og dermed lure seg bort på noen andre ville veier eller stier.

Heldigvis var det en skikkelig veldressert sau, som gikk ned til sætra, der det allerede var kommet flere andre sauer i kvea. Kasper fikk rikelig med tid til å studere sauene, som i alle fall virket snill og mest opptatt av de andre sauene og det blei ingen anledning til pels-snusing.
I hvert fall 3 sauer hadde han vært med på å finne, og nå var det klart for en ny og mye lengre runde på leiting etter flere.

Kilometer eller kilometer gikk de avgårde, langs vei, sti, myr og over åser. Det var nemlig hørt bjeller i en dal en godt stykke unna tidligere, og de skulle Kasper snuse seg frem til.

Det blei flere timers marsj, og Kasper var skikkelig flink og tålmodig med å gå, selv om han nok hadde glemt hvor stor sauene var.
Leita både i lyngen, bak trær og bak småsteiner etter de. Men sauene som de andre hadde hørt tidligere i Dalen, var borte, både søkk og vekk.

All slurpingen av bekkevann, gjorde en dotur helt nødvending, så gleden var stor når det plutselig dukket opp en skikkelig bratt, men ellers perfekt kattedo langs stien.
Tissing i bratte oppoverbakker skal ikke være noe problem for en turpus, det hører med til voksenopplæringa.

44 korte og en lang dråpe lettere, var Kasper straks på potene og dro avgårde med frisk giv innover skogen. Sauene skulle finnes før det ble mørkt.

r

Åpen slette, med gamle bygninger, er perfekt beiteplass for sauer, men de var ikke der heller. En velfortjent pause, mens mor lytter etter bjeller, eller andre lyder fra sauene, mens Kasper benytter tiden til profesjonell musejakt. Enhver proff gjeter fortjener en skikkelig saftig musestek, så langt som han nå hadde vært på tur.

Da skjer det noe dramatisk!
I hvert fall bruker alle episoder å slutte slik.
Håper derfor at alle nå venter i spenning til neste episode, som kommer snart.

Gjenfortalt fra brutter Kasper til
Jesper
som poterer
(Alle fotos: mor)

Følg med…. følg med…..

3 Thoughts to “Høstens vakreste eventyr 1”

  1. Arnstein Nielsen

    Tror jeg besvimer i ren spenning…

  2. Eva-Britt Sandbæk

    Dette var et spennende eventyr og jeg gleder meg til fortsettelsen. God helg

  3. Tor Arne Tangen

    Hei på dere! Så flink du er Kasper som finner både mus, huggorm og sau,- ja, til og med kyr 🙂 Pelle og Frida er imponert her. De smygtitter iblant på rådyra vi har på besøk. Masse fine bilder som mor har tatt. Klem fra Pelle og Frida

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR