Bare en tanke.

Gjennom hele året oppfordrer vi og andre til kastrering av katter for å unngå enda flere katteunger og en bedre kattevelferd.
Det samme gjør dyrevernsorganisasjoner, som deler masse informasjon om viktigheten med at flest mulig skal kastrere og ID-merke kattene sine.
På facebookgrupper, blit det ofte en opphetet diskusjon omkring kattunger og kastrering.

Og vi trenger ikke flere kattunger, i en kattepopulasjon som allerede har overflod av individer, både eide og hjemløse, noe de fleste er enige om.

Men gjør vi oss noen tanker at så mange organisasjoner driver med inspirerende katteunge-reklamer.
Det fødes her og der, nord og sør og til og med livesendinger, i øst og vest.
Og facebook hjertene tømmes rundt i kommentarfeltet.
Hvorfor skal ikke Hvermansen og Hansen i nord og sør kunne ha kattunger på sine katter, når så mange organisasjoner som roper om kastrering ellers i året, akkurat nå fyller feeden vår med kattunger i alle søthetsgrader?
Hvem får ikke lyst på kattunger ?

Hadde det ikke vært bedre å få kastrert/abortert disse drektige hokattene i en og samme operasjon med en gang hokattene kom inn til organisasjonen?

I stedet for å la de gå ut drektigheten og tilføre organisasjonene og kattepopulasjon enda flere katter?
Mange av disse hokattene har allerede født et ukjent antall kull som hjemløs, trenger de da å gå gjennom enda en fødsel?


Katter som er tatt inn som hjemløse drektige hokatter for flere uker siden, og som de lar gå ut drektigheten. (Tenker ikke på katter som akkurat er fanget eller som omtrent føder i fangstfellen.)

Har ikke organsisjonene fullt opp med katter?
Vil ikke disse nye kattungene påføre organisasjonen enda flere utgifter i forbindelse med vaksineringer, ormekurer og kastreringer av kattungene.
I tillegg vil disse kattungene komme til å ta opp arbeidstid, plass, fosterhjem og fremtidige nye hjem for voksne katter?

Er ikke dette litt som å kaste stein i glasshus, når man driver å oppfordrer til kastrering, men også driver «oppdrett» selv?

Organisasjonene har ikke parret disse, selvsagt, men ser ingen grunn for at hokattene skal gå igjennom en fødsel, som fort kan bli komplisert, i tillegg til en strevsom kattungetid, bare fordi den er hos en dyrevernsorganisasjon.


Hokattene vil i tillegg ta opp plassen minst 3 til 4 måneder, hadde de blitt kastrert/abortert ved inntak, vil de kanskje være klare for nytt hjem etter ca 1- 2 månedes tid, om de er håndterbare og friske.

Det koster å ha en katt og kattunger i flere måneder inne i organisasjonene. Stort sett alle kattene blir solgt med underskudd når man regner med alle utgiftene, som fort blir mellom 3- til 7000 kroner pr. katt og at adopsjonsgebyret er ofte er bare mellom 1000 – 2000 kroner pr katt.


Penger er ikke alt, eller et liv er verd med enn disse pengene vil noen rope ut. Mulig, men uten penger klarer man ikke å gi kattene det de trenger av veterinærhjelp, medisiner, fòr osv….

For all del, vi heier på organisasjonene og jobben de legger ned, men
tenker at man må ikke sparke seg selv i leggen og rope om viktigheten med kastrering og neste øyeblikk «vise frem kjøkkenoppdrettet», og hanke inn hjerter på facebook på nyføde kattunger.

Alt med måte, og for all del husk, at alle de drektige kattene må ikke gjennomføre drektighetene.
Drektighet, fødsel og amming tapper hokattene for energi og overskudd, som de trenger for å komme seg i form og klar for adopsjon til nye eiere.
Få de kastrert/abortert så fort som mulig.

Mjau!

2 kommentarer på “Bare en tanke.”

  1. Cathrine

    Hei!
    Aller først vil jeg si at jeg er veldig enig med budskapet og skulle ønske andre tenkte slik. Dog syntes jeg at det i praksis kan være vanskelig. Ikke fordi selve handlingen er vanskelig eller følelsesmessig krevende, men fordi jeg opplever at det er få klinikker som ønsker å utføre en abort når katten er halvgått på grunn av mulige komplikasjoner.

    Nå er drektighet det første man skal mistenke ved inntak når det kommer til hunnkatt, men allikevell er det ikke bare-bare å kjøre en nylig inntatt katt rett til kastrering før deretter at eier melder seg et par dager etterpå og krever tilbake katten sin. Da var de pengene borte uten noen form for inntekt tilbake eller publisitet i form av adopsjon. Og ikke misforstå for det er bedre at en katt blir kastrert enn at den føder unger som gies bort i kommentarfeltet på Facebook, men det skal ikke mange hendelser til før det blir en betydelig sum.

    Ikke er det videre enkelt å se drektighet på alle heller. Hadde selv ei innom tynn som en stilk uten tegn til mage eller endrede nipler, men allikevell halvgått med 5 unger. Dyrlegen sa hun ble kvalm under kastreringen fordi hunnkatten var så liten (1,7 kg) men samtidig så «full».

    Takk for at du lufter problematikken, dette er et interessant tema som nok gir mange forskjellige meninger! 🙂

  2. Knut Johansen

    Nye tanker er sjelden kost. Men de trengs. Takk for denne. (Hilsen en som har 10 års erfaring med fosterkattemødre og -unger).

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR