Siden det har vært tidkrevende for meg å følge opp alt pusongestyret, og jeg har i det siste prioritert viktig pusongearbeid, og bloggen har derfor vært litt stille.
Men det betyr ikke at det har vært rolige tider hos meg, nei.
Det skal jeg potere ned en annen gang.
Men nå ble det endelig skikkelig turvær, så da fikk alt bare stå hjemme og musejakt være musejakt.
Nå blir det tur i finværet!
Og det skal serveres en skikkelig bildeblogg.
Ett sikkert vårtegn er 10 nye turposter i Løten kommune, også i år skal jeg sjekke ut disse postene.
Alle turpostene finner du her: TOPPturer i Løten
Årets info:
Postene står ute fra 1. mai til og med 2. oktober.
Turene har forskjellige lengder, fra 0,6 km til den lengste på 12,9 km, og det er tilknyttende stier om man ønsker å gå en lengre tur.
Turbrosjyrene er gratis, og du får dem på servicekontoret, på biblioteket og turist- og servicebedrifter i kommunen.
Disse er fine å lese vei beskrivelse og få stemplet hver post.
For å ikke rote seg helt bort på ukjente territorier, så er ut.no sin app genial å bruke.
Dagens tur gikk til Finstadgardshøgda
Koordinater: 60.83513, 11.45933
Etter å ha studert kartet alle veier, for det var jo ikke så lett å fine rett vei av alle veier. Ble vi enige sånn cirka hvor vi skulle starte turen, så bilkjøringen overlot jeg til min faste sjafør. Regnet med det vil være trygt å få pusongen til startplassen som sto på kartet, nemlig Arnstadkoia, og endte selvsagt litt lengre nordøst langs bilveien der turstien til opp til Venssætra passerer veien. Fin snuplass og god parkeringsplass, så det var i grunn helt greit å stoppe her.
Bedre vær går det ikke an å få til en pusongetur.
En flott skogsbilvei med skikkelig museterreng på begge siden og pipskonsert i trærne. Det var det å traske i vei etter de blå merkene som henger i tærne og tydelig sti langs skogbunnen.
For det meste var det fin og tørr sti, noen steder ble jeg bittelitt våt helt nederst på potene. Men så har jeg jo ganske lite utslag på vektnålen i forhold til hun som går ett hakk bak meg, men hun har heldigvis støvler til knærne.
De mest bløte plassene er det heldigvis fikset fine små bruer å komme seg tørrpotet over. Er bare å forte seg over før hun bak kommer på bruene, da blir det mer som en vippebro nemlig.
Omtrent halvveis oppover, kommer første stikryss, men det er heldigvis godt merket og synlig, her kan man velge om man vil gå rett frem til rundturen via Vensætra – Svartskogkoia før man kommer til Finstadgardshøgda hvor posten ligger.
Jeg tar en rett høyre i ett perfekt museterreng og rett mot Finstadgardshøgda.
For dem med småpoter er det en passelig tur, å følge denne stien, er man litt større er det ingen problem å ta hele rundturen. Mosjømarka på en slik dag som dette, hvor den viser seg frem så vakker som det bare går an, kan man gå i et stort utvalg av løyper i alle retninger i lett terreng.
Med småpauser inni mellom blir man gjerne sittende litt lengre, bare for å høre det all pipsen og et hektisk fugleliv som lager masse liv i skogen.
Turen er ikke lang, underkant av ca to km en vei til posten, helt perfekt for små poter eller foter.
Endelig frem til årets første Topptur, post nr.6,
og velfortjent hvil i solen, men en liten matbit.
Før vi fortsetter ferden inn i skogen i ukjent terreng, men det er en annen historie.
Her kommer et lite knippe av forbipasserende motiv:
En flott og passende start på årets første topptur.
Turhilsen fra Jesperpus.
Fbsiden min finner du her: Jesperpus
